- å nekte seg selv de små gleder i livet -

Jeg tror mine fellowpaktere har dødd.
Julie er, som vi alle vet, ikke verdens mest ivrige blogger (i tillegg til at hun har satt igang en suicide mission med å ta 60 studiepoeng dette halvåret), men Jack har dabbet av..

Det er jo NÅ du skal skrive, Jacqueline~~
Nå som De har startet på Atkins, sånn at vi kan støtte deg i tiden framover!
Det virker dog ut som at det går greit. Jeg har ikke merket noen forandringer i humøret ditt (vi vet alle at det å ikke la seg selv spise det man vil kan gjøre underverker på et godt humør).

Men det kan jo bli verre når kroppen bestemmer seg for å lengte etter alt det man ikke får lov til å dytte i seg..

ANYWHO.
Jeg kom til å tenke på en ting;

Vi ble vel enige om at denne pakten skulle var i ca en måned. Den startet 10.februar (siden den 9. var b-dagen til Cat)
Det vil jo si at den er over. Jeg har riktignok tenkt til å legge til en uke, ettersom jeg hadde en uke jeg sprakk helt - med bursdager, fødsler (ikke JEG, altså.. det skulle tatt seg ut..) og generelt manglende viljestyrke når hormonnivået endret seg en aldri så liten smule, slik det gjør én gang i måneden..)

Men, jeg er inne på tanken om å fortsette lenger.
Enten folk vil være med eller ikke..
Samtidig skal jeg også forsøke å være mer i bevegelse.
Fulgte Inger til toget i dag, og det er en 40 minutter lang gåtur - som jeg merker at jeg hadde ganske godt av.

Treninsstudioer og sånn er ikke helt min greie, så jeg kommer ikke til å melde meg inn i SATS i nærmeste fremtid, men det finnes andre muligheter

We'll see~~